døgnrytme er en fin liten sak!

den var faktisk intakt i starten av ferien, jeg la meg rundt cirkus tolv og sto opp ti, eller, jeg la meg aldri til å sove så tidlig, men jeg sto opp hele tiden rundt ni-ti tida da hvertfall. nå etter helgen har jeg sovet til elleve-tolv, noe som jeg hater. ihvertfall med disse korte dagene. for selv om dagene blir lenger, blir jeg alltid like overasska når det blir mørkt på under en halvtime. plutselig, uten forvarsel eller andre gudlige tegn, slår sola seg av og månen seg på. og nå som jeg burde sove vil jeg ikke sove, for jeg vet jeg har lekser som jeg har glemt, ting som burde vært pakka, og en helgejobb jeg har glemt å gjøre. fanden, da har jeg ikke penger heller.