note to self.

jeg har ikke sovet i min egen seng siden natt til tirsdag, og gleden var derfor stor da vi var ferdig med mormor-besøk. hos henne, ikke i nærheten av min egen seng. flittig og pålitelig som jeg er har jeg fått lov til å passe på en gård med tjue hester og no anna smådyr hele uken mens eieren har vært på Gotland. og denne uka har vært så deilig og avslappende at det ikke er mulig, til tross for at jeg har stått opp i fem seks tiden hver morgen(jaja, enkelte unntak). jeg tror jeg bare gleder meg til å flytte for meg selv.

man startet helgen litt tidligere enn vanlig denne uken, allerede på onsdag faktisk, hvor Martin og Jesus dukka opp med øl og vin i sekken sin. ingen likte visst rødvin. men det gjorde jeg. så rødvin ble det, og av vin blir jeg fin og fint er det! første gang med alkohol før klokken tre på en onsdag under en bru i en ukjent park. well, well.

fredag dro vi til Kimma, først til far, ettersom det bare var den vi visste hvor bodde. men etter en regnskyll og møte med en litt forfjamset far var vi bare nødt til å finne veien til mor. noe som skulle vise seg å bli en utfordring når man blir ledsaget av "innfødte" Heradsbygdinger som ikke helt vet hvor kjent man er. blunketryne. jaja, vi møtte da hvertfall Alexander og fant både riktig blokk og riktig dør. etter mang en dram, litt sinna nesten-kjærester, noe soving og mang en snakk var det bare noen få stykker igjen, i tillegg til at Kristina og Marthe tok turen innom. sinna mann og sinna dame kom inn og kastet oss på dør, noe som førte til at min overnattingsplass for natten ikke var fullt så aktuell lenger. men jeg havna hos Kristina til syvende og sist. hihi.

lørdag våknet jeg tidlig av polske arbeidere og vi dro til volleyballturnering! kjedelig. dro ræva mi til stallen for å fikse og ordne der. endte etterhvert opp på fest hos hjemmealeneHelene, som var både gøy og koselig. men så kom den lure ideen at vi skulle dra en tur til byen. dette anbefales ikke når du ikke er sikker på at de riktige typene bekjentskaper allerede er i byen, og at man til nød kan tilbringe natten på denne bekjentskapens sofa. når man i tillegg har på seg sommerklær, kun en mobil(selvfølgelig den uten penger på kortet), bare en jakke og for sikkerhets skyld et skilt kan jeg rett og slett garantere deg at dette ikke er en lur idé. jeg og Helene endte opp med å gå fra Hønefoss til Tyristand. enkelte snille mennesker bidro med hjelp på vår vei, og takknemligheten er stooor for det:)